Om «lyntoget»!
“Lyntoget” er nok et begrep som er kjent blant flere generasjoner nordmenn som har reist med de gule og blå togene rundt om i landet etter krigen. Toppfarten var høyere enn på noe annet norsk tog den gang. Utseendet, særlig i fronten, minner mye om det tyske motorvognsettet Fliegender Hamburger. De norske lyntogene gikk på både Nordlands-, Dovre-, Røros-, og Bergensbanen som dieseldrevne motorvognsett type 88, og som elektriske motorvognsett type 66 på Østfold-, Sørlands- og Vestfoldbanen.
Les mer om lyntogene på Wikipedia:
Type 66 (motorvognsett) – Wikipedia
Type 88 (motorvognsett) – Wikipedia
Lyntogene har en unik plassering i norsk krigs-, industri- og jernbanehistorie. Togene skulle vært levert fra 1941 og utover, men krigen gjorde at produksjonen ble forsinket, muligens med vilje for at ikke okkupasjonsmakten skulle kunne nyttiggjøre seg dette nyeste av jernbaneteknologi. De første settene ble satt i drift etter freden i 1945, og representerte en helt ny måte å drive ekspresstog på. Motorvognsettene bestod av 3 deler og fikk sin særegne fargesetting med kremgul, orange og blå vognkasse, trolig inspirert av fargesettingen til Valdresbanens motorvogn “Kristine Valdresdatter” som ble bygget på Strømmen før 2. verdenskrig.
Bli med å redde dette unike museumsobjektet av lyntog BFM 66.01, du også! Toget stod til sterkt forfall, men det er nå flyttet innendørs og det jobbes aktivt for å få det pusset opp for slik at publikum kan oppleve det slik det en gang var.
Ved å bli medlem av lyntogets venneforening, støtter du arbeidet med å få realisert prosjektet.